Klamrer seg til kontrollen

1098 tilskuere så Lyn berge 2-2 mot Senja på Bislett. Dermed forblir opprykkssjansene i Lyns hender – såvidt.

Om engasjement avgjorde fotballkamper ville Lyn allerede sikret opprykket til 2. divisjon i år. Triumfen ville blitt fulgt av et greit opprykk til 1. divisjon i 2019, og kamp om eliteserieplass i 2020. At over tusen mennesker møter opp for å se norsk 3. divisjon på en høstkald feriedag, er rett og slett rørende. Men så er det jo en ball som skal sparkes rundt også, og i dag var Lyn nest best til å sparke den.

Det holdt såvidt til poengdeling og fortsatt tabelltopp.

Opprykket står mellom Lyn, Senja og Frigg. Dagens kamp var den første av tre seriefinaler i innspurten, med Lyn som knepen papirfavoritt etter 10-0-0 på eget gress. Men der vi hadde håpet Lyn skulle vise seg fra sitt aller beste, skjedde heller det helt motsatte. På en svak dag ble kampbildet et speilbilde av normalen, med et besøkende lag som gikk rett i strupen på Lyn.

Senja fikk hjørnespark i kampens første minutt, men headet utenfor mål. Etter to minutter mistet Lyn på midten, men innlegget fra Senja ble avverget i feltet. Seks minutter var unnagjort da Alexander Mikkelsen testet skuddfoten fra kloss hold, denne gang avverget Orhan Simsek med en sterk reaksjonsredning.

Er det én ting vi har lært av årets Lyn-kamper er det hvor farlig det er å angripe uten uttelling. Og for en gangs skyld var det vår tur til å score fullstendig mot spillets gang. Christoffer Simensen fikk kontroll på et oppspill fra eget forsvar, kriget bort et par Senja-pirajaer og slo ballen i bakrom med perfekt dupp. Anwar Pellegrino vant duellen med Tobias Nymo Melseth og avsluttet på halvvolley mellom bena til keeper Erlend Henriksen.

1-0 til Lyn var mot spillets gang, men den tar vi imot med verdens beste samvittighet.

Senja fortsatte å trykke mot Lyns mål, mens vertenes spisstunge ellever slet med å få kombinasjonene til å sitte. Eirik Haugstad var nær å komme først på en bakromspasning, og Fadel Karbon testet divisjonens farligste skuddfot et par ganger, men første omgangs store helt befant seg på motsatt banehalvdel.

Halvveis inn i omgangen fikk Senja en eventyrlig mulighet til å utligne. Bare en vanvittig redning av Orhan Simsek avverget til bortelagets fjerde hjørnespark. Simsek ble avgjørende i flere situasjoner, i en kamp der Lyn så ut til å trenge flere paniske klareringer enn i resten av sesongen til sammen.

Presset fra nord roet seg noe i omgangens siste kvarter, uten at Lyn klarte å rive til seg initiativet. Vi var dog ikke langt unna å doble ledelsen. I omgangens siste ordinære minutt fikk Senjas keeper ordentlig sleivtreff, og ga Dulee Johnson sjansen mot åpent mål. Dessverre visste ikke Jonhson hvor god tid han hadde, avslutningen havnet over mål, og lagene tok pause på et svært flatterende 1-0-resultat fordel Lyn.

 Orhan Simsek storspilte, men måtte gi tapt to ganger

Orhan Simsek storspilte, men måtte gi tapt to ganger

Berget uavgjort
Lyn var på syltynn is før pause. Delvis fikk ikke Lyn det til å stemme selv, delvis er Senja simpelthen et veldig godt fotballag. I andre omgang kom våre helter noe bedre med, likevel må vi si oss fornøyde med at det ble igjen et poeng i Oslo til slutt.

Noen positive glimt ble det i andre omgang, blant annet fra en skadeplaget eks-Senja-spiller. At Rune Isaksen har mistet nesten hele sesongen er årets tragedie, for midtbanespilleren har et overblikk og en pasningsfot Lyn har skreket etter i hele år. Fem minutter var spilt da han vred lekkert til Eirik Haugstad, som skar inn i feltet og avsluttet like utenfor fra 16 meter.

En kamprusten pasningsvirtuos var likevel ikke nok til å snu kampen. Markus og Christer Johnsgård kom stadig nærmere for Senja, og det var fremdeles gjestene som trykket på Bislett. Lyn tapte dueller, slet med å holde ballen i flere trekk, mistet i farlig posisjon, og klarte ikke utnytte det bakrommet vi alltid ønsker oss, men nesten aldri får. Det er en litt kronglete måte å si at i dag var Lyn rett og slett ikke gode nok. Det er ubehagelig å konstantere når vi ser på tabell og kalender, heldigvis vet vi at det er mye mer å gå på.

Men da Senja scoret to raske mål var det meningsløst å protestere. Utligningen kom på straffe etter 58 minutter. Markus Johnsgård rundtlurte en Lyn-forsvarer, men gikk i bakken i kamp om ballen med Fadel Karbon. Det var kanskje ikke tiårets klareste straffe, men var det en holding har dommeren sitt på det tørre. Markus’ fetter Christer Johnsgård var sikker fra straffemerket, og 1-1 på Bislett.

Fem minutter senere var samme Johnsgård høyest igjen. Etter hjørnespark fikk han heade upresset mot mål, og en sjanseløs Orhan Simsek måtte se ballen gå via stolpen til 1-2.

Senja-ledelse var det som måtte til for å avslutte presset mot Lyns mål. Nå var det vertene som jaget scoring. I praksis betød det kriging på midten, for viljen så ut til å være større enn evnen i dag. Noen ganger er heldigvis vilje nok – det berget Lyn i dagens kamp.

I det 78. minutt dro Rune Isaksen frem en av sine signaturpasninger. Ballen ble vridd ut til Fadel Karbon på høyre kant, og Karbon slo videre inn foran mål. Der ventet Norges mestscorende midtstopper, Lyns kaptein, og den mannen som har ofret aller mest for Lyn i år.

Vi snakker selvfølgelig om Benjamin Nessjø Nyheim, som liggende halvbrasset ballen inn til 2-2. Det var midtstopperens åttende mål i år, nest flest etter Anwar Pellegrino. Vi kan ikke gjøre annet enn å takke Benjamin for nok en matchavgjørende involvering, og håpe engasjementet smitter.

Det siste kvarteret var svært underholdende for den mytiske nøytrale tilskuer, men et smertehelvete for de av oss som faktisk bryr seg. Nå gikk begge lag for seier, og spillet bølget frem og tilbake i høyt tempo.

Orhan Simsek ble igjen en matchvinner da han avverget en heading til hjørnespark. Andre vei ødela alle i Lyn sine respektive stemmebånd da Christoffer Simensen kom alene med keeper, bare for å bli avblåst for en offside det strengt tatt var ikke-involverte Dulee Johnson som befant seg i.

Like før full tid fikk Senja en serie sjanser det knapt skal være mulig å brenne. Alle mann ofret alt for å få banket ballen ut, blant annet landets mest rutinerte 2002-modell. Mikkel Tveiten slutter aldri å imponere, heller ikke når han går i krigen mot noen av nivåets sterkeste spisser.

Den aller siste muligheten kom til Lyn. Rune Isaksen slo inn foran mål, Jonas Bakken kunne avslutte fra skrått hold, men ballen ble plassert utenfor og kampen endte 2-2.

Tusen ambivalente tilskuere forlot Bislett etter at kampen var blåst av. Lyn tok poenget vi trengte på en dårlig dag, men ikke de tre vi desperat ønsket. Dermed beholder vi tabelltoppen i 3. divisjon avdeling 6, med to lag poenget bak. Bekymringsverdig er det imidlertid at Lyn måtte krige til seg ett poeng mot et bedre lag på egen hjemmebane. Neste helg venter seriefinale nummer to mot Frigg, da må spillet sitte langt bedre om flertallet skal gå lykkelige hjem.

Vi holder pusten en uke til, vi. Dette skal vi klare!

Lyn - Senja 2-2

Mål:
1-0 Anwar Pellegrino (10)
1-1 Christer Johnsgård (57, str)
1-2 Christer Johnsgård (63)
2-2 Benjamin Nessjø Nyheim (77)

Lyn (4-3-3): Orhan Simsek - Joakim Pedersen Strand, Benjamin Nessjø Nyheim, Anders Lübeck, Mikkel Tveiten - Anwar Pellegrino, Dulee Johnson, Henrik Lehne Olsen - Fadel Karbon, Christoffer Simensen, Eirik Haugstad

Bytter:
Rune Isaksen <> Anwar Pellegrino (46. min)
Jonas Bakken <> Eirik Haugstad (63. min)
Ferdinand Clarke <> Joakim Pedersen Strand (76. min)
Fredrik Allertsen <> Fadel Karbon (89. min)
Vegard Egeland