Til minne om Øystein Kvam

65136657.jpg

Lørdag gikk Øystein Kvam bort som følge av hjertesvikt, 51 år gammel. Øystein har en sentral plass i Lyns moderne historie og etterlater seg mange gode venner i klubben.

Han var med på å stifte Bastionen høsten 1992 og ble senere organisasjonens ansikt utad, i tillegg til vervene som styreleder og redaktør i medlemsbladet Lynsjer’n. Utover 90-tallet ble han med rette omtalt som å være Bastionens far og mor på én gang. Underveis hadde han en uvurderlig rolle i å bygge et sosialt miljø blant supporterne.

For det store flertall blant oss som har stått fast på tribunen under Lyn-kamp de siste 20-25 årene var Øystein førsteinntrykket av supportermiljøet. Hårsveisen var den gang utdatert med ca ti år og skjegget ca ti år forut for sin tid. Han så altså ikke ut som noen stereotyp Lyn-mann, men med sitt sosiale og inkluderende vesen var han den morsomste og letteste å bli kjent med. Da oppdaget man en personlighet med en fascinerende kombinasjon av humor, intelligens og kreativitet. En reflektert livsnyter som brakte latter og humør inn i enhver forsamling og ved enhver anledning.

Under Øysteins ledelse ble det arrangert bussturer til bortekamper, gitt ut medlemsblad, produsert supportereffekter og holdt legendariske fester i tide og utide. De første årene var det ikke mer enn noen titalls sjeler som kunne regnes som aktive supportere. Men Øystein insisterte på at organisasjonen måtte drives som om den var ti ganger så stor. Med klokkertro på at Lyn skulle gå fra middelhavsfarer i 1. divisjon til å kjempe i toppen av Eliteserien, så han betydningen av å være i forkant med supportervirksomheten. Heldigvis for både klubben og supporterklubben, var Øystein en som turte å gå sine egne veier, og som aldri vek en centimeter når han hadde bestemt seg.

Da en ny generasjon supportere inntok miljøet rundt årtusenskiftet tro Øystein til side. Til tross for at han var unisont ønsket videre som både leder og gallionsfigur, lot han seg ikke overtale. Selv ville han heller slippe til nye krefter og bruke engasjementet sitt til å backe dem som tok over.

På noen få år gikk deretter Lyn nettopp fra å være middelhavsfarer i 1. divisjon til å kjempe i toppen av Eliteserien. Tilskuertallene og antall aktive supportere mer enn tidoblet seg på kort tid. Vi som i mellomtiden hadde tatt over styre og stell i organisasjonen, gikk definitivt til et bord Øystein allerede hadde dekket etter alle kunstens regler i årevis.

Hva og hvor Bastionen og Lyn hadde vært de siste 25 årene uten Øystein, og dermed den dag i dag, er umulig å si. Helt sikkert er det at ting ikke ville vært det samme. Han ble utnevnt til æresmedlem av Bastionen og i 2013 ble han tildelt SFK Lyns hederstegn for lang og tro tjeneste.

De siste årene før sin bortgang trakk Øystein seg litt tilbake og flyttet etter hvert til Murcia i Spania. Han ble oppslukt av alternative måter å se verden på som ofte harmonerte dårlig med gjengs oppfatning. Dette var Øystein på godt og vondt. Som Lyn-supportere er vi evig takknemlige for at han var den originale humørsprederen, som ikke kunne brydd seg mindre om at Lyn på 90-tallet hadde en bitteliten og tidvis latterliggjort supporterklubb. Han gikk sin egen vei, slik han alltid gjorde.

Nevnes må også at Øystein til siste slutt var en livsnyter som satt pris på en tilværelse med daglige innslag av sol, kald øl, god mat og at han kunne ta dagene som de kom. I løpet av fjoråret anskaffet han og kjæresten en 36 fots seilbåt og Øystein tok skippersertifikat for verden-rundt-seilas.

Farvel min gode venn. Takk for alt du lærte meg og inspirerte meg til!

Og selv om verken Sinatra eller Elvis var helt i din gate, så kler disse vakre ordene deg bedre enn noen annen:

- I faced it all, and I stood tall, and did it my way!

 Foto: Bastionen

Foto: Bastionen

Thomas Nordeng