Å tape en fotballkamp

Hvordan takler du et tap?

Blir uken ødelagt? Øket blodtrykket til episke nivåer?

Blir du rasende på spillere som (tilsynelatende) ikke klarer å få til én pasning i løpet av hele kampen?

Stønner du med hele kroppen når motstanderne med den største letthet stanger unna enhver corner eller lange innkast som ser ut som om de daler i slow motion innenfor deres 16-meter?

Vel, velkommen til klubben - eller repetisjonsøvelsen fra helvete.

Jeg tar meg (oftere og oftere) i å pådra meg rollen som Den Allvitende der jeg troner på tribunen med fugleperspektiv og sennep på LYN-genseren.

Siden jeg har sett LYN siden 1968 påberoper jeg meg retten til å kjefte og smelle høylytt og himle med øynene til folk rundt meg.

Og dette med den største selvfølgelighet.

Fra en fyr som aldri kom lenger enn noen innhopp på andrelaget til "Gutter 12".

Hvor kommer denne hybrisen fra? Den kommer dessverre med alderen.

Akkurat som bestefaren i The Simpsons (spør en voksen) står vi hytter mot himmelen og forbanner været og alt rundt oss. Er det fordi vi ikke har så lang tid igjen på tribunen at vi ønsker og håper og nærmest forlanger at alle rundt oss skal yte maks i alle situasjoner - hver gang?

For å tilfredstille vår manglende suksess her i livet?

Se på Bastionen!

De synger og heier før, under og efter kampen - hver kamp, mens jeg går hoderystende og bannende fra stadion - to minutter før slutt.

Hvorfor blir jeg så rasende og gretten?

Jeg har jo ikke bidratt med noe som helst - bortsett fra med et sesongkort som koster like mye som en noenlunde anstendig restauranttmiddag.

Jeg treffer familie og venner forenet i gleden over å ha et fotballag å heie på.

Det hender at været er fenomenalt. Det hender (ofte) at LYN vinner kamper - og noen hjemme, hvis de ikke er med på stadion, er sjeleglad for at jeg er ute av huset i noen timer.

Det er en vinn/vinn situasjon som jeg med glede og viten og vilje går inn i hver sesong. Og apropos sesong. Neste sesong blir bedre! Det vet vi alle og det er derfor vi stiller opp hvert år breddfulle av optimisme og  entusiasme.

LYN skylder meg ingenting. Hva har jeg - eller du gjort for klubben i det siste?

Så fra (akkurat) nå er det nye takter.

Jeg skal bli en bedre LYN supporter - eh, tror jeg...

For: LYN - innimellom er vi slettes ikke verst!