Mikkel Tveiten må dessverre kaste inn håndkle og det er veldig trist for alle som er glad i Lyn og selvfølgelig tungt for Mikkel selv. Les hva han selv har skrevet:

Det var ikke slik det skulle gå!

Fjorårssesongen forsvant til mange legebesøk, undersøkelser og forsøk på finne rett diagnose. I mai kom endelig beskjed. Jeg hadde fått blodpropp og det skulle gå et halvt år til før operasjonen ble gjennomført. Heldigvis var den vellykket, og jeg var optimistisk. I kalenderen ble 20. april fremhevet. Det å kunne spille mot Vålerenga på Ullevål stadion har vært en drøm siden så lenge jeg kan huske. Jeg fikk trene med Lyn i januar og februar, med håp om fornyet kontrakt, men det ville seg ikke slik. På nytt ble venstre ben svakere og det ble behov for å rense stenten som ble operert inn i desember. Samtidig ble det etter mye om og men bestemt av legene at jeg ikke kan drive med toppfotball det neste året. Jeg har prøvd å holde motet oppe over lang tid, men den siste beskjeden var svært tung og jeg har vel aldri vært så lei meg. Dyp sorg, rett og slett.

Nå kan det hende min karriere som toppfotballspiller er over. Jeg vil miste 3 av mine beste år i fotballen på kort tid grunnet pandemi og spilleforbud i 3 div, avklaring av sykdom og nå rehabilitering etter operasjon. Det er vanskelig å tenke på at trening og kamper med den klubben og idretten jeg elsker mest på jord og som betyr så mye for meg kanskje er over. Min videre karriere i Lyn vil gå fra å være spillende supporter, til kun supporter. Jeg skal stille opp på kampene sammen med Bastionen og heie Lyn frem til seier.

Jeg har mye å takke Lyn for, helt fra barnefotballen med far som trener, og spesielt Tresor og Mikkis i ungdomsårene som skapte en svært god 2002 årgang og dermed plass på kretslag og landslag. Jeg fikk tidlig debut på A laget som 15 åring og det var spennende. Dessverre måtte jeg en tur innom Skeid grunnet spilleforbud i 3 divisjon under pandemien og krav fra landslaget om spill i høyere divisjoner. Det var litt rart å spille for en annen klubb og føltes egentlig bare helt feil. Heldigvis fikk jeg komme tilbake til Lyn. Jeg takker Glenn og Jan Halvor for tilliten da jeg kom tilbake og tålmodigheten og forståelse i den siste perioden. De bryr seg om personen bak spilleren.

Nå må jeg finne ut av hva jeg skal bli her i verden og jeg må tenke på en annen vei enn fotballen. Blir savnet for stort når medisinbruken er over, så vil jeg ha en liten dør på gløtt om et liv med toppfotball igjen. Men en ting er sikkert. LYN for alltid!

Mikkel Tveiten

Glenn Hartmann tar også nyhet tungt:

«En trist dag for Lyn, men først og fremst en meget tung beskjed å få for en fantastisk gutt som kun ønsker å spille fotball, og gjøre det med klubben han er mest glad i her i livet. Vi alle hadde et ønske om å se Mikkel tilbake i full vigør i Lyn-drakt igjen, men det ble dessverre ikke slik. Nå skal Mikkel få tid til å fordøye dette og bruke familie og gode støttespillere rundt seg i tiden fremover. Vi skal også sørge for å ta vare på Mikkel og så får vi se hva fremtiden bringer. Mikkel er uansett en ekte Lyn-gutt på alle mulige måter og det vil han være uansett om vi finner han på banen eller på tribunen. Lyn + Mikkel = SANT»