Vi vet ærlig talt ikke om det ligger noen mening å kalle det et byderby pr. 3.mai 1922. Kampene som skulle spilles i Kretsserien i Kristiania denne våren var jo alle byderbyer. Så tidlig i fotballspillets historie i Norge – og i en tid da infrastrukturen i landet ennå ikke leverte 2 timers flyturer med 20 reisende til en høvelig pris, var byderbybegrepet ennå ubrukt. Et aproposaktig søk viser at uttrykket «byderby» første gang ble brukt i avisen «Hamar Stiftstidende» for en kamp mellom HamKam og Hamar Idrettslag i 1948. Men første kamp mellom Lyns og Vaalerengens A-lag gikk altså i mai 1922 (det hadde vært noen kamper med Lyns B-lag mot Vaalerengen i årene før). Lyn hadde hovret rundt i kretskampenes A-serie over tid, mens Vaalerengen hadde rykket opp for første gang til denne sesongen. Et meget viktig opprykk. Dette var i prinsippet det første østkantlaget som blandet seg inn i kretsens A-serie. På 1920-tallet var de sosiale forskjellene grymme. Kristiania var en skrikende delt by på denne tiden - og storstreiken under kriseåret 1921, med ca 40000 ute i protest i Kristiania, hadde nok vært med på å harskne forholdene – også innen fotballen.

Lyn hadde satset voldsomt på å ha et slagkraftig lag i 1921 – nok i sammenheng med at man ønsket å vinne kretsserien i sin 25-års jubileumssesong. Nå ble ikke Lyn kretsmester det året og man kom inn i 1922-sesongen med mange nye A-spillere, som forsåvidt hadde gått en god skole hos Lyns meget oppegående B-lag. Vaalerengen struttet av selvtilitt etter endelig å ha nådd kretsens A-nivå (de startet opp i NFF’s kretsserier i Kristiania på C-nivå i 1917). Dessuten hadde Vaalerengen i kretsens førsterundekamp, to dager før, etter sigende gjort en meget god innsats – til tross for tapet mot Trygg. Lyn, på sin side, hadde tapt 0-1 mot Ready i sin første kamp - der Ready fikk sitt mål etter en svært omdiskutert straffe.

Her er lagene pr.22.mai.1922 - satt opp i den på den tiden så vanlige 2-3-5 formasjonen:

• (Lyn) Carl Klaussen – Johan O.Gaarder, Per Skou – Nils Berntsen, Einar Rasch-Henriksen, Wiilliam O.Holm – Rolf Aas, Nils Agerup, Ragnvald Tørmer, Jean Louis Bretteville og Øistein Gisholdt.
• (Vaalerengen) Peary Andersen – Erling Knutsen, Kaare Grytland – Rolf Grønby, Ingvald Larsen, Erling Dahl – Henry Strand, Sverre Moe, Otto Grønby, Rolf Dahl, Amadeus Arnesen

Kampen gikk på Bislet – som egentlig ikke helt var ferdigbygget som stadion – tribune var på plass – mens det bl.a. fortsatt sto stillaser ved det uferdige klubbhuset. Den offisielle åpningen kom 8.oktober, samme år. I denne tjuvstarten ble byggeplassen rundt klubbhuset bramfritt benyttet som ad hoc tilskuerplasser – ikke helt forhåndsklarert av arrangørene får man tro. Kampen vekket enorm interesse – spesielt fra tilhengerne øst i byen. Man anslo tilskuertallet til 4000.

Vaalerengen startet kampen i et voldsomt tempo og ledet an i spillet i første del av førsteomgangen. Lyns tre ferske halfbacker, Berntsen, Rasch-Henriksen og Holm, løp mye og jobbet hardt - og lyktes sammen med de to garvede backene å forsvare Lyn mot anstormingen. Det Lynforsvaret ikke klarte i denne perioden derimot, var å distribuere spillbare baller til sine egne angripere. Vaalerengens åpningstsunami måtte få et backlæsj – deres spillere merket kjøret.  Utover i omgangen fikk derfor Lyn mer del av spillet og spissene begynte å skape farligheter. Etter ca.35 minutter fikk Lyn en corner - som Øistein Gisholdt tok.  Balllen ble lagt i passe dannet høyde slik at midtspissen Ragnvald Tørmer kunne stupheade den i mål. Mot slutten av omgangen måtte både Lyn og Vaalerengen bytte en spiller – Eugen Fusdahl overtok for Brettville – og Tormod Ingvaldsen kom inn for Strand. Første omgang ebbet ut med 1-0 til Lyn.

Vaalerengen startet annenomgangen som de hadde gjort det i første - og etter  ca.10 minutter utlignet de ved indre høyre Sverre Moe - etter en glipp av Lyns landslagsspiller Skou. Uhemmet jubel på stillasene og annetsteds! Bortelaget forsatte iherdig, i sin euforiske målrus. Etter litt omrokering i front kom Lyn seg i bedre flyt utover i omgangen. Tørmer scoret 2-1 etter litt klønete forsvarspill av motstanderen. Senere løp Rolf Aas en sentring av Gisholdt elegant i mål. Aas la så inn en ball fra dødlinen som Tørmer erfarent satte i nettet. Dett var dett: 4-1 til Lyn. Etter kampen ble det litt uro. Sportstidsskriftet «Idrettsliv» skrev: «Det bør paatales, at publikum efter kampen opførte sig paa en mildest talt mindre tiltalende maate. Selv om ens favoriter taper en kamp bør man ha saapass selvbeherskelse, at man ikke forfølger motstandere med skjældsord og truer med det som værre er...».

Vi får i all beskjedenhet legge til at Lyn ble kretsmestere denne sesongen! (1922 altså)