LYN LYN LYN - DU SER'KKE OSS PÅ TV
Av Finn Bjelke
LYN LYN LYN - DU SER'KKE OSS PÅ TV
Da vi var helt på høyden kjente vi alltid et par av gutta på fotballaget vårt.
De haddde enten gått i paralleklassen, eller var sønnen til slakter’n (og spilte slik), eller var broren til hun som Hansa hadde klint med.
Nå er det, ikke uventet, bare overtatoverte, nyfriserte, humørsyke spradebasser som dominerer på banen.
Det norske landslaget har i de senere årene vært overrepresentert av slike dåsemikler. Og disse forventer at vi, lemenflokken på tribunen, skal applaudere hver feilpasning, manglende taklingsinnsats, og umotiverte hoftefest med løftede plastvikinghjelmer, bare overkropper med ”N O R G E” på i 4 minusgrader bare fordi vi er så heldige at vi får lov til å se dem i aksjon.
Og de kommersielle TV-stasjonene og tabloidpressen er villige mikrofonstativer når sytepavene skal akke og oie seg over ”manglende støtte fra det norske folk” efter nok en begredelig forestilling mot en formidabel fotballnasjon som Andorra, Vatikanstaten, eller Maldivene.
Og mens vi er inne på TV!
Jeg kommer til å få morgenkvalme og forhudseksem hvis det dukker opp nok en tidligere fotballspiller som ekspertkommentator som skal sitte i et panel med andre has beens og en hyperaktiv drammenser som høres som en tåkelur, for å diskutere 0-0 forestillingen sønder og sammen, så annonsørene får tid til å reklamere for nok en frossen pizza som smaker innleggssåle.
Hvem tror de bryr seg om hva disse noksagtene mener om en kamp vi allerede jobber med å fortrenge? Dessuten skal fotball spilles på søndager, eventuelt lørdager.
Nå er det jo pinadø fotball hele uken. Som Sisyfos ruller vi fotballen søndag kveld bare for å oppdage at ballen ligger der igjen på mandag.
Og for en entusiasme det oppvises i studio før klassikeren Fulham-Wigan!
Det er ikke måte på hvor spennende dette oppgjøret ”vi har ventet på i flere uker” (særlig) kommer til å bli. Spenningen er til å ta og føle på på Craven Cottage og kommentatoren varmer opp til 90 minutter pluss overtid med utestemme på inn- og utpust allerede en halvtime før avspark.
Dette er virkelig oppvisning i selvfølgeligheter og klisjeer – og dette av og med folk som var best i gym på skolen.
Og dårligst i alt annet.
Å sitte og diskutere feilslåtte frispark og ”ball watching” i timesvis før og efter kamp er omtrent like interessant som å ha quiz om populærmusikk (kødda).
Likevel: Året rundt flokker vi oss rundt skjermene for å la oss irritere over manglende innsats og håpløse holdninger.
Hvorfor utsetter vi oss for denne seigpiningen?
Hvorfor betaler vi i dyre dommer, enten på betal-TV, eller på kalde, forblåste stadioner, med vonde seter, for å se disse jålebukkene lunte rundt og klage på sine medspillere mens de lurer på om agentene deres har ”hørt noe fra utlandet”.
Og; hadde det vært mulig å risikere sveisen på en hodeball selv om ballen ikke kommer fra Armani eller Dolce & Gabbana ..?
Men er det fordi vi må ha noen syndebukker vi kan hamre løs på når det lugger litt midtveis i livet?
Nei.
Det er bare å konstatere: Dagens fotballspillere er en gjeng metroseksuelle (som muligens har sex på T-banen i Paris) viktigperer som er blitt forledet av de tidligere nevnte agentene til å tro at de er rollemodeller og moteikoner for Norway Cup deltagere og at alt de foretar seg er av nasjonal (ja, tilogmed internasjonal) interesse
Dette gjelder selvfølgelig ikke de staute gutta i LYN!
Man kan forstå at dette kan gå til hodet på disse (ofte) enkle sjelene og som om ikke det var nok, har vi fått nok et bidrag til kjendisfloraen nemlig: ”fotballfruene”.
Jeg skal avholde meg fra å skrive noe om disse med fare for å bli sendt opp på tribunen.
Og så; når alle kampene er ferdige.
Når TV-lysene er skrudd av.
Når spillerne er tilbake til videospillene sine, når alle ”ekspertene” har fått av seg sminken.
Da er det på tide for kommentatorene i avisene å dissekere alt vi har sett og hørt for så å komme med sin analyse (nok en bunke selvfølgeligheter) eller for å bortforklare tipsene de kom i forkant av ligarunden.
Kan dere ikke heller kaste ut en skiftenøkkel til en som holder på å drukne, ’a?
Det er omtrent like nyttig.
Hvorfor i hule heiteste er det ingen som spør oss?
Vi som har fulgt med siden tidenes morgen.
Hvorfor er det ingen som er brydd med å få noen tips fra noen som er fotballens kontinuitetsbærere?
Vi som er klubbenes hjerte og sjel.
Vi sitter på våre vaktsomme vagler og følger hvert spark på ballen.
Og hver dag efter kamp blir det stille rundt lunsjbordet på jobben når vi oppsummerer gårsdagens tragedie, eller forklarer hvorfor hjemmeseieren egentlig bare var flaks.
For er det noe vi vet, vi observatører av Guds nåde, så er det at fotball er alt for viktig til å overlate til ungdom med pulesveis og utestemmer.
Det er nemlig VI på tribunen som er best uten ball!
